tirsdag 30. november 2010

Ren leilighet? Ja takk!

Som noen her kanskje vet, så bor jeg for øyeblikket i et kollektiv i Tyskland sammen med seks andre studenter. Våre forhold til rengjøring av fellesarealer varierer dessverre litt. Noen har aldri tatt i en mopp. Noen synes at støvsuging tredje hver uke burde holde. Noen er allergisk for vann. Noen tror at vaskeplanen bare gjelder for personer av hunkjønn, selv om alle navnene står på den. I den anledning har jeg laget en liten sang. Bare ikke forvent all verdens lydkvalitet, opptaket ble gjort ved hjelp av Audacity og et webkamera. :) Den tålte ikke konvertering til video noe særlig bra, for ikke å snakke om opplasting på Blogger, noe som resulterte i litt utydelig uttale. Dæng. (Diverse forbrytelser mot det engelske språket og en del falske noter tar jeg derimot hele ansvaret for...) Kanskje jeg poster teksten senere hvis jeg gidder.

fredag 19. november 2010

Nytt hår, eller historien om den store frisørsammensvergelsen

Jeg går lei av håret mitt med jevne mellomrom. Da går jeg til frisøren, hver gang med et håp om at jeg akkurat denne gangen vil ende opp med drømmefrisyren (eller i hvert fall noe som kler meg, jeg er ikke kresen...). Drømmen har dessverre ikke gått i oppfyllelse så langt. Det er som om det hviler en forbannelse over håret mitt. Hver gang jeg setter meg i stolen ender jeg opp med en heller...hm, la oss si uheldig frisyre. Forrige gang jeg var hos frisøren gikk det omtrent sånn:

Meg, bestemt: Kort hår takk, men for guds skyld ikke kort pannelugg.
Frisør: .......
Frisør, litt nølende: Kort? Er du sikker?
Meg, nikker: Kort, ja. Men ikke kort pannelugg, det kler jeg ikke.
Frisør: Klart det, ikkeno' problem. Hm. *fisker frem ei saks*

En halv time senere har jeg halvlangt hår og kort lugg. Jeg ser ut som grandtante Magnhild, 79.

Frisør, forventningsfullt: Var det sånn du mente?
Meg: ...eh, jada.

Det var forrige gang. I går var jeg også hos frisør. Det gikk sånn:

Meg, på stotrende tysk: Jeg vil klippe hårene mine.
Frisør: Klart det.
Meg, håpefullt: Kort!
Frisør, ser overrasket ut: ....kort? Er du sikker? Hvor kort?
Meg: *holder opp to fingre med ca. 5 cm mellomrom*
Frisør, med øyenbryna oppe ved hårfestet: Javel.

Resultat? Farfars kusine Olga, 82.

Nedenfor ser vi et par reaksjonsbilder. Bildet til venstre = første reaksjon, bildet til høyre = reaksjon etter litt betenkningstid.



Hva er dommen? Er det en sammensvergelse? Er jeg bare ikke ment for kort hår? Meninger og gode råd mottas med takk.