Bruksanvisningens underverker

Jeg holder for tiden på med et online-kurs i ArcGIS med Esri Virtual Campus. Det viser seg at jeg hele tiden forutser ting de vil ha meg til å gjøre, og at jeg gjør dem før de ber meg om det. En av oppgavene var for eksempel å lage et kart over Florida, for så å bytte litt rundt på default-symbologien. Kurset ber meg om å forandre på symbolet for store veier, og bytte til tykke, svarte linjer. Jeg tenker med meg selv, "Hmm, det var vel egentlig litt i kraftigste laget. Nå ja, jeg får vel følge instruksjonene." Så blir jeg bedt om å sette merkelapper på de største byene, og endre på skriftstørrelse og farge. Kurset ender opp med å si seg fornøyd en fet, svart skrift, som er vanskelig å lese og som krasjer med symbolet for veiene. Jeg tenker, "Skitt, dette går ikke. Veldig uoversiktlig, og vanskelig å lese. Jeg tror jeg bytter farge på veiene." Så jeg bytter fargen på veiene. Hva viser seg å være neste steg i kurset?

"Reduce the visual conflict between labels and roads. The black roads are making it difficult to see the city names. You will change the road symbol color to alleviate this problem."

Akkurat, ja, det har jeg vel egentlig allerede gjort. Dette skjer hele tiden. Kurset er veldig steg for steg, går gjennom alle detaljene, men det viser seg at mye av dette er ganske instinktivt hvis man har holdt litt på med data før (eller har et snev av estetisk sans...). Den gode gamle "prøving og feiling"-metoden for å bli kjent med nye programmer funker overraskende bra, bortsett fra når den ikke funker i det hele tatt, da. Eksempel:

ArcGIS oppgavetekst: Du skal nå skrive inn nye verdier for Labels under Symbology i Layer Properties-vinduet.

Mari, med muntert ansiktsuttrykk: Åkei! *taster, trykker enter etter at de nye verdiene er skrevet inn*

Hele vinduet forsvinner.

Mari: Hva i he.... skjedde nå???

ArcGIS oppgavetekst: Btw, husk å trykke tab og ikke enter etter at du er ferdig, ellers må du gjøre alt på nytt. BOOYAH!

Mari: Fa**!

Hvor mange her kan lese Hialeah på kartet uten problemer?

Ren leilighet? Ja takk!

Som noen her kanskje vet, så bor jeg for øyeblikket i et kollektiv i Tyskland sammen med seks andre studenter. Våre forhold til rengjøring av fellesarealer varierer dessverre litt. Noen har aldri tatt i en mopp. Noen synes at støvsuging tredje hver uke burde holde. Noen er allergisk for vann. Noen tror at vaskeplanen bare gjelder for personer av hunkjønn, selv om alle navnene står på den. I den anledning har jeg laget en liten sang. Bare ikke forvent all verdens lydkvalitet, opptaket ble gjort ved hjelp av Audacity og et webkamera. :) Den tålte ikke konvertering til video noe særlig bra, for ikke å snakke om opplasting på Blogger, noe som resulterte i litt utydelig uttale. Dæng. (Diverse forbrytelser mot det engelske språket og en del falske noter tar jeg derimot hele ansvaret for...) Kanskje jeg poster teksten senere hvis jeg gidder.

Nytt hår, eller historien om den store frisørsammensvergelsen

Jeg går lei av håret mitt med jevne mellomrom. Da går jeg til frisøren, hver gang med et håp om at jeg akkurat denne gangen vil ende opp med drømmefrisyren (eller i hvert fall noe som kler meg, jeg er ikke kresen...). Drømmen har dessverre ikke gått i oppfyllelse så langt. Det er som om det hviler en forbannelse over håret mitt. Hver gang jeg setter meg i stolen ender jeg opp med en heller...hm, la oss si uheldig frisyre. Forrige gang jeg var hos frisøren gikk det omtrent sånn:

Meg, bestemt: Kort hår takk, men for guds skyld ikke kort pannelugg.

Frisør: .......

Frisør, litt nølende: Kort? Er du sikker?

Meg, nikker: Kort, ja. Men ikke kort pannelugg, det kler jeg ikke.

Frisør: Klart det, ikkeno' problem. Hm. *fisker frem ei saks*

En halv time senere har jeg halvlangt hår og kort lugg. Jeg ser ut som grandtante Magnhild, 79.

Frisør, forventningsfullt: Var det sånn du mente?

Meg: ...eh, jada.

Det var forrige gang. I går var jeg også hos frisør. Det gikk sånn:

Meg, på stotrende tysk: Jeg vil klippe hårene mine.

Frisør: Klart det.

Meg, håpefullt: Kort!

Frisør, ser overrasket ut: ....kort? Er du sikker? Hvor kort?

Meg: *holder opp to fingre med ca. 5 cm mellomrom*

Frisør, med øyenbryna oppe ved hårfestet: Javel.

Resultat? Farfars kusine Olga, 82.

Nedenfor ser vi et par reaksjonsbilder. Bildet til venstre = første reaksjon, bildet til høyre = reaksjon etter litt betenkningstid.

Hva er dommen? Er det en sammensvergelse? Er jeg bare ikke ment for kort hår? Meninger og gode råd mottas med takk.

Hei hvor det går

ADVARSEL! Dette innlegget interesserer sannsynligvis null (0) personer med unntak av meg. Leses på egen risiko. Forfatteren av denne bloggen tar ikke ansvar for eventuelle kjedsomhetsrelaterte hjerneskader som måtte oppstå.

Du er fremdeles der? Javel. Noen som husker Sukket av Chr. Morgenstern som jeg gjorde et forsøk på å oversette fra tysk til norsk? Vel, her en morgen fant jeg ut at det ville være morsomt å teste hvordan Googles oversetter klarer brasene. Jeg gikk for tysk - engelsk, siden det ofte gir best resultater å involvere engelsk på en eller annen måte når det gjelder dette programmet. Resultatet var...vel...altså...ikke så gærent?

Så, originaltekst, på tysk:

Der Seufzer

Ein Seufzer lief Schlittschuh auf nächtlichem Eis

und Träumte von Liebe und Freude.

Es war an dem Stadtwall, und schneeweiß

glänzten die Stadtwallgebäude.

Der Seufzer dacht an ein Maidelein

und blieb erglühend stehen.

Da schmolz die Eisbahn unter ihm ein -

und er sank - und ward nimmer gesehen.

Googles engelske oversettelse (Åh, øya mine! Åh, øra mine!):

The sigh

A sigh went skating on ice overnight

and dreamed of love and joy.

It was on the City Wall, and snow-white

the shining city wall building.

The thought of a sigh Maidelein

and stopped glowing.

As the ice melted one under him -

and it fell - and was never seen.

Den faktiske engelske oversettelsen, av en herr Max Knight:

The Sigh

A sigh went a-skating on ice in the night,

of love and of joy he was dreaming.

It was near the town wall, and snow white

the town wall's mansions were gleaming.

The sigh, he thought of a maiden fair,

and a-glowing he stopped on the scene.

That melted the ice below him there

and he sank - and was nevermore seen.

Og konklusjonen er: Hverken jeg eller Googles oversetter bør slutte i jobbene våre og vie oss til oversetting på fulltid med det første.

Eh, vent nå litt...

Nok en haiku. Et haiku?

Ingenting jeg sier kan vel egentlig forsvare det følgende diktet...Å, blås, det er min blogg, jeg skriver hva jeg vil. :D

Høstlige forretninger

(i tredje- og førsteperson)

Mari sitter på

gulvet. Det er litt kaldt å

sitte på gulvet,

men jeg sitter der

likevel. Snart må jeg opp

og stå. Må ile

til doen for å

...ehem, ja, du vet hva jeg

mener. Ikke sant?

Tam-tara-taaaaaa!

Og nå, mine damer og herrer, la meg få presentere flere gyldne ord fra damen med gulltastaturet. Ta godt imot vår alles kjære frk. Mari og hennes fantastiske og innsiktsfulle haikudikt!

Høstlig legebesøk

Føflekk på leggen

Ufødt labdag svinner hen

Ingen gange nå

***

Presentasjon ved ukeslutt

Løvet gulner sakte

Går mot rødt, går mot fredag

Mari mangler lab

Apropos "Dansens dronning"...

Mari dansar fuldans. Får inte missas!

Å, hjelpe meg...

Diktemani -en, -er, subst. Psykisk forstyrrelse som kan forårsakes av store mengder koffein. Gir seg utslag i en følelse av at man må skrive dikt, uansett hva. Angriper ofte norsklærere, noe som vanligvis resulterer i store mengder diktanalyse for elever i videregående skole.

Eks.: Herregud, enda mer analyse. Skyt meg. Man skulle tro læreren var blitt angrepet av diktemani.

Diktemaniker -en, -e, subst. En person som lider av diktemani. En som er angrepet vil på død og liv skrive dikt, selv om denne ikke egentlig er noe stort diktertalent.

Eks.: Mari skriver masse teite dikt på bloggen sin. Hun er en skikkelig diktemaniker, altså!

Eh, ja. Det var altså en liten innledning til dagens innlegg, som er en selvlaget oversettelse av diktet Der Seufzer av Christian Morgenstern. *host*

Sukket

Et sukk gikk på skøyter på isen ei natt

og drømte om kjærtegn og glede.

Det var oppfor byen, det blinka matt

i rimdekte vegger der nede.

Sukket han tenkte på jente skjønn

og glødende sto han på pletten.

Da smelta isen på frosne tjønn

og siden har ingen sett'n.

Ja, jeg er klar over at jeg har et lite problem i andre strofe, fjerde vers. Enten forsvinner litt av meningen (du vil skjønne hva jeg snakker om hvis du leser originalen), eller så blir rytmen ikke helt bra. Jeg gikk for alternativ én. Eventuelle forslag til en bedre løsning bes sendt redaksjonen. Takk.